• White LinkedIn Icon
  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon

© 2017 MTK. Designet med Wix.com

 

Fia Fjelddahl er en 18 år gammel og kommer fra Lerum i Sverige. Hun er født med lett grad av Cerebral Parese, men begynte likevel tidlig å seile aktivt. I 2016 konkurrerte Fia under Paralympics i Rio. Nå drømmer hun ikke bare om gull, hun drømmer også om å bli lege, og aller helst kirurg.

" Hvorfor ikke se på en bevegelsesnedsettelse som en mulighet til å ta gull i både OL og Paralympics? "

Kan du fortelle litt om diagnosen din?

Jeg ble født med en lett grad av Cerebral Parese. Det har gjort at jeg har dårligere kontakt med visse muskler på hele høyre side. Ting som å spille piano, knyte lisser eller å gripe ting er vanskelig fordi jeg blant annet har dårligere finmotorikk enn andre. Jeg fikk CP fordi jeg på et ellerannet tidspunkt under utviklingen i mammas mage fikk syrebrist. En viss del av hjernen ”døde”, eller ble ”skadet”. Antakelig vil du ikke merke på meg at jeg har CP, med mindre du tar meg i hånda, for da får du et ganske svakt håndtrykk.

 

Hvordan kom du i gang med seiling?

I min familie har vi alltid seilet, så det var en selvfølge at selv jeg skulle på seilerskole. Etter flere år med forholdsvis bra resultater fikk jeg mulighet for å reise til Australia i 2015 for å forsøke å kvalifisere Sverige til Paralympics i seiling (Rio 2016).

Der nede sjokkerte jeg alle, og som 16-åring kom jeg på 15.plass på mitt første VM og kvalifiserte inn Sverige. Etter mindre enn et år med intensiv trening og konkurranser fikk jeg altså dra til Rio for å konkurrere i Paralympics. Vel, der nede var det mye som skjedde, så det var vanskelig å prestere på topp, men jeg avsluttet likevel det 11. Racet med en 2.plass! Jeg var 17 år gammel og konkurrerte mot personer som var opptil 73 år gamle, med en rekke mesterskap i bagasjen, noe som gir meg store håp om større prestasjoner i fremtiden.

 

Hvordan har det vært å vokse opp med en usynlig funksjonsnedsettelse?

Det har nok både vært positivt og negativt. Når jeg møter nye folk så får jeg ikke noe stempel som CP-skadet, men det har også gjort at folk ser meg som ”svak” eller ”utrent” selv om jeg egentlig er utrolig sterk ut ifra mine egne forutsetninger.

Har du prøvd å skjule at du har hatt en fysisk utfordring?

Da jeg var liten våget jeg ikke å si at jeg hadde en funksjonsnedsettelse. Jeg skammet meg. Når jeg skulle delta i noe fysisk, for eksempel en bursdag på et klatresenter, ringte gjerne foreldrene mine og forklarte at jeg hadde en fysisk funksjonsnedsettelse og kanskje trengte ekstra hjelp. Når jeg fikk spørsmål om hva slags skade det var unngikk jeg å svare. Derfor er, og var, det mange som tror jeg har en skade i armen, men som ikke vet at jeg egentlig har Cerebral Parese.

 

Hvordan opplever du å måtte fortelle og forklare?

I dag bekymrer jeg meg ikke lenger i det hele tatt. Nå skammer jeg meg ikke over at jeg har Cerebral Parese, jeg ser heller på det som en mulighet. Jeg ser på meg selv som en ambassadør, en som kan vise hva en person med Cerebral Parese faktisk kan være. Å ha CP er ikke synonymt med å sitte i rullestol eller å ”ikke ha noen hjerne”. Samtidig er det blitt slik at jeg gjerne vil fortelle folk at jeg faktisk har en bevegelsesnedsetning slik at de ikke ser på meg som utrent og svak. Dessuten hjelper folk mer til når de vet.

Hvordan reagerer folk når de får vite?

Som oftest tror jeg ikke riktig de vet hvordan de skal reagere. Det blir gjerne noe sånt som: ”ååååh jaha, kult”. Men det er aldri noen som hittil har oppført seg ekkelt, de virker heller imponert over at jeg får til såpass mye.

 

Hva slags utfordringer har du i hverdagen? 

Nå er jo jeg en veldig aktiv person, men jeg blir fortere sliten, og når jeg blir sliten så slutter høyresiden min å fungere like bra. For eksempel gikk jeg på langrenn i juleferien, da hang høyrearmen min iblant bare ned langs siden når jeg forsøkte å stake. En annen ting er at jeg har dårligere finmotorikk og styrke i fingrene. Jeg kan for eksempel ha problemer med å justere varmen eller radioen når jeg kjører bil alene, jeg må stoppe bilen for å skru på knappene med venstre hånd.

 

" Jeg ser på meg selv som en ambassadør, en som kan vise hva en person med Cerebral Parese faktisk kan være "

Hva er det største du har fått til?

Det aller største jeg har klart er selvfølgelig Paralympics i Rio. Men det er de små tingene i hverdagen som gjør meg aller lykkeligst. Som når jeg lærte meg å hoppe på ett ben – nå kan jeg faktisk hoppe 20 meter uten å miste balansen! Eller når øvelsene jeg gjør gir resultater og jeg plutselig kan røre litt på tærne mine.

Hva skulle du ønske du fikk til?

Jeg har alltid sett opp til de store og sterke seilerne i klubben min, derfor har jeg alltid ønsket å klare å gjøre en chins/pull-up, men jeg vet også at selv om jeg hadde klart det så hadde det ikke sett ”pent” ut.

" Det aller største jeg har klart er selvfølgelig Paralympics i Rio, men det er de små tingene i hverdagen som gjør meg aller lykkeligst "

Har du noen mål for noe nytt du vil klare?

Å komme på topp 8 igjen på para-VM i USA 2018

 

Hva trenger du av hjelp og støtte fra de rundt deg i hverdagen?

Ettersom at jeg har en veldig lett grad av Cerebral Parese er det sjeldent jeg trenger noe særlig hjelp, men det finnes småting. For eksempel orker jeg som oftest ikke holde oppe store, tunge tallerkner, da bruker folk å hjelpe meg å holde tallerkenen så ikke sausen renner over.

 

Har du noe tips til foreldre der ute?

De fleste i foreldregenerasjonen vokste nok opp i et samfunn der ”CP” var et skjellsord. I dag ser det helt annerledes ut, og det er mye mer akseptert å være annerledes/unik. Derfor synes jeg det er viktig å prate med barna sine om hva CP er, uansett om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Og man må ikke være redd for å bruke ordene Cerebral Parese eller CP, det er tross alt det medisinske navn min funksjonsnedsettelse har.

Enda viktigere er det at om ditt barn har en form for funksjonsnedsettelse, fysisk eller psykisk (uansett hva slags type hinder), så er det viktig at barnet får delta i en aktivitet. Klarer de ikke være med funksjonsfriske personer så finnes det mange paraidretter å teste. Hvorfor ikke se på en bevegelsesnedsettelse som en mulighet til å ta gull i både OL og Paralympics?

Hva er det verste med å være funkis?

Det verste er nok ensomheten. Å tro at det er bare jeg som er sånn her, og å føle seg rar og svak i visse situasjoner.

 

Hva er det beste med å være funkis?

Det beste må være at man er unik, og kan være en inspirasjonskilde for andre. Og det å faktisk være bedre enn andre, tross at man har en fysisk utfordring.

" Hvorfor ikke se på en bevegelsesnedsettelse som en mulighet til å ta gull i både OL og Paralympics? "