Gjesteinnlegg - Livet og diabetes og sånt

Vilde er FikkTils første gjesteblogger, du kan lese intervju med henne her

Livet og diabetes og sånt

Shit! Tenk å bli spurt om å få lov til å gjesteblogger på her på fikktil.no. Ja sa jeg med en gang jeg ble spurt. Jeg tenkte meg ikke om engang: for ikke kan jeg skrive; (fikk aldri mer enn 4 på norskstiler gjennom hele min skolegang), og når alt kommer til alt: hva skal jeg skrive om? Jeg har et helt vanlig liv, med jobb, kjæreste, studielån, boliglån, venner og et «støttemedlemskap» på treningssenteret (tror jeg har trent 3 ganger det siste året!). Også har jeg diabetes type 1 da.

Jeg husker godt den dagen jeg fikk diabetes. Jeg ble lagt inn på akutten med livsfarlig høyt blodsukker, med leger og sykepleiere som sto over meg og prøver som ble tatt i hytt og pine. Og plutselig sovna jeg.. Også våkna jeg igjen etter noe som virka som 5 minutter, men jeg tror heller det var etter et døgn eller to senere; for jeg lå i en helt annen seng på et helt annet sted. En av legene så på meg og sa «Vilde: Du har fått diabetes type 1». Jeg tror ikke jeg sa noe, men inni meg tenkte jeg «hah! Ja, det var neimen ikke så overaskende å høre at det var noe alvorlig galt med meg med tanke på hvor dårlig jeg har vært i det siste!».! For dårlig det hadde jeg vært en god stund, og hadde jeg vært litt mer oppegående og ikke fult så sta så hadde jeg nok oppdaget min diabetes før jeg ble så dårlig at jeg ble liggende på sykehus i mange uker.

Diabetes type 1 er en kronisk sykdom. De fleste som leser den setningen vil legge vekt på ordet diabetes. Diabetes med måling av blodsukker, med stikking i huden, med senkomplikasjoner og gjennomsnittlig dårligere livskvalitet. Diabetes er ikke et positivt ord, men det ordet som jeg legger merke til er «kronisk». Kronisk betyr for alltid. Uendelig. Kronisk betyr at det ikke finnes en kur og at det aldri kommer til å gjøre det. Kronisk betyr at du ikke bare må stikke seg i fingeren utallige ganger i dag for å ha fint blodsukker i dag, du må også gjøre det i morgen, og dagen etter der, og på natten, og når du er på ferie, den dagen du gifter deg, den dagen barna dine faller å brekker beinet mens de klatrer i et tre, og den dagen du feirer 70års dagen din. Hver dag, hele tiden, resten av livet. Det betyr «kronisk» og det er vanskelig å tenke på for de med en kronisk sykdom og for alle som er glade i en med en kronisk sykdom.

Heldigvis lever jeg i Norge. Jeg har tilgang til hjelpemidler, jeg har tilgang til insulin og til en helsetjeneste som bryr seg om meg, mitt liv og min diabetes. Jeg lar ikke min diabetes stoppe meg i mitt liv. Jeg tar vare på meg selv så godt jeg kan og gjør de tingene jeg har lyst til. Jeg har vært på utveksling, hoppet i strikk, gått fjellturer, bodd alene, reist langt, studert i mange år, jobbet som frivillig og er veldig fornøyd med det livet jeg har i dag. Ingenting kan stoppe meg!

Populære innleg
Arkiv

© 2017 MTK. Designet med Wix.com