Det buldres!

JEG FIKK TIL: I går klarte jeg ENDELIG en blå rute. Altså nivå 2 (rangert: grønn, blå, gul, rød, svart). Dermed tenkte jeg det var på høy tid å skrive litt om klatring og buldring.

De sa det var show-off - jeg sa det var praktisk.

Jeg tror det er helt essensielt å ha noe man føler at man mestrer. Samme hva. Så lenge det er noe man interesserer seg for og blir engasjert i. Dans har alltid vært min arena. Men så flytta jeg jo da. Og dansingen forsvant fra hverdagen min. Da måtte jeg rett og slett finne på noe nytt.

Klatring og buldring fungerer utrolig bra for meg. Det er så variert; jeg får brukt både teknikk, fleksibilitet, styrke og utholdenhet, og jeg føler at all dansetreningen kommer til nytte. Ingen ting kan noen gang erstatte dans, men det er godt å finne en aktivitet som har mye av de samme kvalitetene.

Happy camper etter å ha naila overhengsrute!

Som vanlig er jeg omringet av funksjonsfriske. Men det gjør absolutt ingen ting. Noen er høye, noen er lave, noen er sterke, andre er tekniske. Alle må løse rutene på sin egen måte. Det er det jeg liker så godt med klatring, det er uendelig mange veier til målet, og man må finne sin egen måte å gjøre det på.

Også må jeg minne meg selv på det da, som vanlig, at jeg fikk til. Selv om jeg ikke alltid får til det jeg vil, eller det de andre gjør, så fikk jeg til mer enn jeg selv hadde forventet. Da jeg starta i mai ramla jeg ned i madrassen etter bare noen få tak, i dag klarte jeg en blå rute.

Inne bra - ute best!

I sommer var det heldigvis uteklatring som gjaldt. Det aller beste er jo selvfølgelig å kunne være ute. Jeg må ærlig innrømme at jeg var usikker i starten, på om jeg kom til å få til noe som helst. Men jeg gjorde jo det! Og fy søren så gøy det var.

Nå som kulda, regnet og mørket har kommet er det derimot buldring som gjelder. Det er gøy å klatre på tau, men det er ENDA gøyere å kaste seg rundt i buldrehallen og dundre i tjukkasen og bli fullstendig utslitt. Rutene er korte og jeg kan jobbe med en og samme rute om igjen og om igjen helt til den sitter (eller helt til jeg gir opp for dagen).

Innesesongen er jo generelt kjedelig. Og å motivere meg selv til å trene er tungt. Da er det ekstra bra å finne en aktivitet som er GØY. Og som er så alsidig og bra for kroppen min. Selv om jeg selvøflgelig også må passe på at det ikke blir for mye, og at jeg fortsatt får tid til kjedelige balanseøvelser og rolig aktivitet for restitusjon. Generelt er jeg takknemlig for at jeg har funnet en aktivitet som jeg har så mye glede i. Ja, jeg savner dans, ca. hver dag, men jeg kan likevel glede meg til å tilbringe timesvis i hallen. Hurra!

Det beste er å være apekatt

Jeg anbefaler virkelig klatring og buldring for ALLE. Kanskje er å klatre på topptau spesielt egnet for mange med ekstra utfordringer, så man kan få litt drahjelp fra en sele i starten, men buldring er også definitivt oppnåelig.

Det er absolutt ikke alltid man får til alt når man buldrer. Og det gjelder absolutt alle uansett nivå. Hele poenget er å utfordre seg selv. Små skritt fremover (oppover, bortover, hitover, ditover, opp ned om du vil) er det som gjelder. Og jeg minner meg selv på det så ofte jeg kan; at jeg FIKK TIL!

Takk til Therese og Vebjørn for en kanonbra økt i dag. Det aller beste er å ha så bra folk å trene med!

Populære innleg
Arkiv

© 2017 MTK. Designet med Wix.com