Det gikk ikke helt etter planen...

Beito - et av de vakreste stedene på jord

Jeg sa jo at jeg skulle skrive litt mer, om hvordan det egentlig er å være på helsesportsenteret. Men så ble det plutselig så vanskelig... På onsdag, akkurat én uke inn i oppholdet, klarte jeg å strekke noe i ryggen. Det sa bare fullstendig stopp, og jeg fikk kjempesmerter som har hindret meg fra å delta på mye av opplegget. Å skade seg er jo aldri gøy, men det kjennes ekstra kjedelig når jeg endelig er her på Beitostølen og endelig har tid til å bare fokusere på trening og aktivitet.

Det er tre år siden jeg var her sist, og jeg har gledet meg til å komme tilbake helt siden jeg dro herfra. Jeg bestemte meg for at neste gang skulle det være MIDT på vinteren, slik at jeg var garantert å få stå på alpint, og gå på langrenn i nypreparerte løyper. Jeg fikk meg et par langrennsturer, men alpint rakk jeg ikke før ryggen sa stopp. Jeg kan ikke beskrive hvor stor nedtur det er. Det er fortsatt magisk å være her, det er fortsatt en av de beste plassene på jord, men jeg ble bare så utrolig skuffa.

nypreparerte løyper ute... mens jeg må være inne.... :(

Resten av denne uka har altså gått med mer til "opptrening" enn til trening.. Heldigvis har jeg gradvis klart mer og mer, og smertene har roa seg en del, men skia har måttet stå parkert. Det eneste jeg kan gjøre helt smertefritt er å svømme. Så det har jeg gjort, MYE. Også har jeg traska en del på beina. Og for å være ærlig har jeg sutra en del. Ligget i senga med netflix og syntes synd på meg selv. Men det får vel være lov det også? Det er jo forsåvidt noe av det som er veldig bra med å være her. Det er liksom rom til å kjenne etter hva en selv trenger. Det er alltid noen å være sosial med, men det er også akseptert å trekke seg tilbake og ta tid til å være for seg selv, og lae batteriene.

Det ble litt kjedelig å bli liggende med skade, men hviletid i senga er også viktig! (og en god serie).

Noe av det beste er å komme til ferdige måltider. Det er godt at de er på samme tid hver dag, for det lager en fin struktur, og fine samlingspunkter. Også er det deilig å slippe å bruke noe energi på det selv. Så en viss form for avkopling får jeg her uansett. Selv om tankene ikke helt klarer å ta ferie når jeg har vondt. Jeg blir redd for at det skal være langvarig, og innmari sur for at det måtte ødelegge for oppholdet som jeg hadde gledet meg så mye til.

Ukas middager - sunt og godt!

Det tilbringes mye tid i matsalen....

Og måltidene er ikke bare godt for magen, men også for sjela. Her er det rom for gode samtaler, latter og generell sosialisering.

Nå skal vi snart inn i siste uke. Det går alt for fort. Jeg krysser bare alle fingre og tær for at det blir litt ski på meg. Både bortover og nedover. Heldigvis er det en helt fantastisk gjeng som jobber her, så jeg vet de kommer til å hjelpe meg å gjøre det aller beste ut av det. Jeg skal skrive litt mer i neste uke, og prøve å oppsummere litt hva vi har gjort her. Tenkte kanskje også jeg skulle la noen av de andre på gruppa få skrive litt om hvordan det er å være her. Så dere som lurer skal få mest mulig inntrykk. Men jeg må bare si: det er fantastisk. Så hvis du er i tvil: SØK !

Utekino på snørlerret!!

Luksus med skistall og smørebenk - hadde i det minste nypreppa ski da jeg skada meg....

Snø i luggen - hardtarbeidende hester som sørger for at de som vil får ri!

På tur til butikken... når mna ikke får gå på ski, får man ta gå på beina. For finværet må nytes.

Populære innleg
Arkiv

© 2017 MTK. Designet med Wix.com