Vi har fem millioner dansekropper i Norge

Jeg har ikke ord.

Det er så ufattelig sjokkerende. Å høre at flere hundre, kanskje tusen, mener at Birgit Skarstein ikke har noe på "Skal vi danse" å gjøre. Jeg har ikke ord for hvor trist og sint det gjør meg.

Da jeg så Birgits intervju på Lindmo i kveld måtte jeg gråte. Det var vonde tårer, og gode tårer. Jeg gråt over at det finnes mennesker som ikke mener at Birgit hører hjemme på et dansegulv, jeg gråt over at til og med mennesker som driver med dans kan mene at dansegulvet er reservert for enkelte type mennesker og kropper. Mest av alt gråt jeg over det Birgit sa i klar tekst: alle kan danse. Birgit er et forbilde, ikke bare for andre i rullestol, hun er et forbilde for meg, og et forbilde for deg. For hun viser ikke bare at alle kan få til, hun viser at alle har verdi, at alle hører hjemme, at alle kan ta plass

"Dans er så mye mer enn tær" sier hun. Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg føler meg som et levende bevis på det. 15 år etter at en rekke danselærere hadde fortalt meg at jeg måtte lære meg å pointe den foten så kan jeg kalle meg en profesjonell danser. Det har ikke vært lett, det har vært en kamp, men jeg er der. Jeg kan fortsatt ikke ha en jobb i noe stort kompani, og jeg kan verken være "rullestoldanser" eller "frisk" danser. Men jeg kan se på Birgit danse på TV2 og vise hele Norge at danser så mye mer enn man tror. Dans Er mer enn tær, mer enn bein, mer enn perfekt øye-hånd koordinasjon, mer enn turn-out og pont. "Dans er flyt, samspill, tilstedeværelse og følelser...". Dans er estetikk, i alle slags former, dans er formidling, dans er bevegelse, som du ikke visste fantes.

Min aller største drøm har alltid vært å danse. Dans har alltid vært det blant de aller viktigste ting i livet mitt. Jeg har forbannet dansen, fordi det er så vanskelig å passe inn. Men jeg har elsket dansen, fordi det er akkurat der man kan være den man er, og det er akkurat der det egentlig er rom for alle. For som Birgit sier: jeg har en dansekropp, du har en dansekropp, vi har ALLE en dansekropp.

" Vi har faktisk fem millioner dansekropper i Norge, og det dansegulvet er stort nok for alle" - Birgit Skarstein

At en kjendis i rullestol er med på et TV-program som ikke er laget spesielt for mennesker med funksjonsvariasjoner er visst banebrytende. Jeg synes det er flaut. At det skal være så sensasjonelt. I mine øyne burde det vært en selvfølge. Men dessverre er det ikke det. Og dermed skal både TV2 og Birgit få stor honnør og stående applaus fra meg. Det burde ikke være nødvendig, men det er visst det. Jeg har egentlig aldri sett noe særlig på "Skal vi danse", jeg synes egentlig det er litt kleint, å se på disse klumsete kjendisene lære seg å gjøre standardiserte dansetrinn. Men i år skal jeg se på, fordi i år viser de, i mine øyne, for første gang hva dans egentlig er.

Jeg sier som Birgit: Vi må se på dansen som noe mer, for da får vi så mye mer ut av dansen <3

Birgit. Takk for at du danser for oss - og med oss.

Populære innleg
Arkiv

© 2017 MTK. Designet med Wix.com